Medlemmer
Stein Kåre Ramlo

Kom skrensende inn i klubben på en Kawa Z650 i 1983. Pr i dag er han Sjuende far i huset, har vært med lengst av oss alle og er “The Grand Old Man” i Sprengstart MC. Hyperaktiv i de gamle klubblokalene på Hyttfossen, uforskammet sjarmerende og har aldri sagt nei til en jomfru i nød. Han var i tillegg en av ildsjelene for å satse på nytt i Nideng og er fremdeles et aktivt medlem i klubben. Rista av seg anglofilien (kjørte Triumph) i flytteprosessen mellom Hyttfossen/Nideng. Lever som en ekte biker, nemlig på vegen - både på to og 18 hjul. Han er eier og driver av Ramlo transport, og har sannsynligvis tilbakelagt et sjusifret antall mil på norsk asfalt. Hedret dessuten en avdød kompis ved å kjøpe og blåse nytt liv i kjøretøyet til vedkommende. Respekt.

 
Jarle Haugness

Gammelt sitat fra Jarle: “Ble dratt inn i eksosen helt uten å skjønne hvorfor.” Nest eldste medlem i klubben, har i likhet med eldstemann vært igjennom en periode med både japansk og engelsk MC sånn helt i starten, men det gikk fort over. En spinnvill framtoning som ler lydløst og kan en rekke magiske triks som krever “absolut tysnad från publiken”. Starta chopperkarrieren i 86/87 med en Triumph Bonneville fra –69. Nytt chopperbygg stod ferdig i –91, denne gang med motor fra Carls Speedshop i California, hvilket har gitt han klokketro på at trimming av motor er et must. Har et hårete Hot Rod-prosjekt på gang der han skal dytte en Viper V10 motor inn i en Plymouth Business Coupe fra 1934 . Dette blir tøft! Kan også treffes etter vegen med en ZL1 med 580hk under panseret. Ivrig friluftsmann som jakter på ryper både med og uten halefjær i ulike jaktterreng i Midt-Norge.  Klubbens spydspiss mot offentlige etater, går alltid seirende ut i møte med paragrafrytteri og kommunalt sommel og rot. Utdannet elektriker som i årenes løp gikk med en boblende Grunder i magen, noe som resulterte at han pr i dag driver Trondheim Engineering. Respekt.

 
Roger Risethsve

Heimdaling som hørte rykter om en fremadstormende motorsykkelklubb fra Klæbu etter å ha avtjent førstegangstjeneste i samme tropp som Stein Kåre i 85. Startet karrieren på Hyttfossen, bygde en tøff Honda-chopper og la vel egentlig lista der; det er kun chopper som gjelder, “alt annet er fremkomstmidler,” som han uttalte i beste sendetid på riksdekkende fjernsyn for noen år siden. I klubben har han innkassert prisen “Det gylne Brekkjern” for utrettelig innsats i rivingsfasen i alle klubbens prosjekter etter at vi flytta til Nideng. Intet prosjekt for stort eller for vanskelig så lenge man eier et kurant brekkjern. Egentlig en magisk fyr som er i stand til å få verktøy og bolter til å fly i sin retning uansett hvor disse måtte befinne seg. Og apropos magi; det er sannsynligvis svært få i Norge som har greid å trylle fram så mange og lekre chopperperler som Roger R. En skikkelig levemann og humørspreder med svart belte i sjuende DAN i de fleste sosiale disipliner (vorspiel, party og nachspiel). For tiden litt opptatt med å skape et lite hytteparadis i Rindalen med sin kjære Marit. Respekt.

 
Jan Arve Berg

Sindig og særdeles laid-back type som er oppvokst ved bredden av Selbusjøen i Klæbu. Kom ridende inn i klubben på japansk tohjuling, men tok til vettet og investerte i en FXR i 1988. Var en snartur innom en eller annen utdanningsinstitusjon, men kom tilbake for fullt i klubben da Harley-handelen var et faktum. Og denne FXR’en er fremdeles brukssykkelen hans, noe modifisert/oppgradert gjennom årene så klart. Sykkelen er, i likhet med eieren - en seig og udødelig jævel som ingen kjører fra – her er det tonnevis av dødsforakt og superstram wire som gjelder. Han var og er fremdeles en av ildsjelene i og rundt klubblokalene i Nideng. Hjelpsom altmuligmann med praktiske evner som sannsynligvis hadde fått selveste Reodor Felgen til å dytte skyggelua et par hakk bakover. Levende opptatt av tungrock fra gamle dager, dvs da begrepet tungrock var genuint og ikke nedsausa av hårspray og mascara. Har et noe langvarig Volvo PV-prosjekt på gang som vi alle er svært spente på å få se en resultatet av – blir helt sikkert “fette nais” når det ferdigstilles. Ellers har han alltid noen store eller små prosjekter som rusler og går, enten i klubben, på jobb hos Ramirent eller hjemme hos sin kjære Mona. Respekt

 

 
Egil Bottengård Lein

Sistemann med fartstid fra Hyttfossen og fortsatt et aktivt medlem i Nideng. Hårete fyr, som i likhet med mange andre, har litt fortid på asiatiske tohjulinger på midten av 80-tallet. Kjøpte en US-importert 1340 Super-Glide av et medlem i – 89, nappa av sylindrene og oppdaga at dette var en 1200. Litt lang nese der og da, men mye latter og fliring i ettertid. Denne sykkelen er fremdeles brukssykkelen hans og har vært gjenstand for en del modifiseringer/endringer i årenes løp. Har også et par sesonger på en Ducati S4, men solgte denne da førerkortet er kjekt å ha. Tok et lite hvileskjær fra klubben i innspurten av masterstudiene ved NTNU, men kom tilbake med et smell og et smil. Lanserte en publikumsvennlig versjon av fotball og stiller med største selvfølge opp som korrupt dommerjævel når klubben arrangerer traktfotballturnering på sommertreffene, dette til tross for at han kan skilte med fotballfaglig analfabetisme og absolutt null ballfølelse. Musikalsk jævel som samla noen kompiser fra miljøet og lagde supergruppa “God & Brun”, som spiller for levende mennesker sånn av og til. Ellers en spenningssøkende elektriker med sans for shovelheads og digre bassanlegg. Lever og ånder i bylufta på Singsaker med sin kjære Gudrun. Respekt.

 

 

 
Arve Edvin Husabø

Etter å ha tilbragt kvalitetstid med en håndfull Sprengstartere i fri dressur gjennom ei fuktig Superrally-helg på Lillehammer i – 91, kom Arve seilende inn fra havgapet og inn i klubben på en mintgrønn og dønn strøken -53 FL . Han har – i likhet med mange andre -  innrømmet å ha kjørt litt japansk på 80-tallet, men dette ble fort tilgitt og glemt. Han ble straks en ildsjel og pådriver for økt dugnadsinnsats i klubben, noe som kom godt med da vi ganske nylig hadde annektert Nideng som nytt tilholdssted. Videre er han sannsynligvis den eneste av oss sullikene som evner å ha oversikt over klubbens økonomi, noe som har vist seg å være en klar fordel mht klubbens utallige byggeprosjekter. Men tilbake til syklene: Den mintgrønne FL’en ble for øvrig lakkert rød, kjørt en sesong til og solgt videre. Nå var det på tide å bygge chopper. Første bygg ble en snasen evo-chopper med fancy lakk. Denne ble kjørt et par sesonger og solgt til en lykkelig kjøper på nord-møre. Neste bygg fra Arve ble The Silver Shadow, et rått custombygg med diger motor og avtagbar sidevogn som rommer bagasje, tannkost og hans kjære Vibeke. Denne doningen ble også behørig omtalt i et MC-relatert tidsskrift da den stod ferdig. Pr i dag er sykkelbygg #4 (en strøken shovel-chopper) i daglig bruk, mens #5 er under oppføring. Dette blir spennende å følge med på - denne perfeksjonisten av en fyr slutter aldri å overraske mht detaljrikdom og utsøkt finish på syklene sine. Respekt.

 

 
Frank Inge Hanssen

I likhet med Arve, ble også denne fyren tiltrukket av høy begerføring og stor stemning i Sprengstart-leiren under Superrally på Lillehammer i –91. Som en kuriositet kan det nevnes at han solgte sin japanske tohjuling og investerte i en – 82 Elektra dagen før han satte kursen mot Lillehammer og Superrally med sin kjære Merete som passasjer. I årene som fulgte bidro faktisk denne sykkelen til økt kjernemuskulatur i beina på turkompiser og andre frivillige da den til tider kunne være litt humørsyk under oppstart. Han har fartet land og strand med fullastet sykkel og har et solid antall teltdøgn på samvittigheten. Etter millenniumskiftet var vi turkompisene blitt såpass sterke i beina at Elektraen kunne byttes ut med en –99 Night Train. Dette er fortsatt brukssykkelen hans, og har rullet en god del mil i løpet av de siste 20 årene. Frank kom inn i klubben med solid dugnadsånd og mengder med pågangsmot og fant naturligvis kjapt sin plass blant resten av menigheten. Han har også den noe uoversiktlige jobben med å sørge for at baren vår til enhver tid er etterfylt og fullt på høyde med de beste i utlandet. Og hadde vinmonopolet hatt for vane å sende takkekort til gode kunder, ville nok Frank ha mottatt et av disse. Jobber som Senior Software Engineer, pusser opp hus og kan påtreffes som engasjert fotballpappa med termos og paraply langs sidelinja på grus og gressbaner i Midt-Norge når avkommet spiller kamp. Respekt. 

 
Egil Joar Husabø

I –93 ble han såpass nysgjerrig og fascinert av broderens (Arve) fritidssysler at han valgte å bli med i det gode selskap han og. Har litt fortid på en gammel Honda, men kjørte Milwaukee-produsert sykkel da han parkerte i Nideng for første gang. Han har forøvrig gjort sitt til at amerikansk motorsykkelproduksjon fortsatt holder hodet over vannet; Han begynte med en bobberinspirert shovel, gikk videre og bygde en godkjent evo 96” chopper med 5-trinnskasse, kjøpte en Sturgis, en Nighttrain, en Streetbob, en Softtail og en Widglide i sånn ca den rekkefølgen. I skrivende stund er et nytt chopperbygg under oppføring. Dette vil sannsynligvis rulle ut av verkstedet i løpet av våren -21. Eller -22. Årsaken til at ferdigstillelse av bygget er litt vagt, er at denne fyren har lett for å bli engasjert i andres prosjekter og svarer aldri nei når andre medlemmer trenger teknisk bistand av ymse slag. Da legges straks egne prosjekter til side uten videre diskusjon. Videre er han den eneste av oss som har tatt rekrutteringsproblematikken i motorsykkelmiljøet på alvor da han - i samarbeid med sin kjære Laila – fikk en sønn som pr i dag er  fullverdig medlem i klubben. Trives godt som hytteeier og myndig oppsynsmann på Gangåsvatnet, jobber som offshore logistikk/materialkoordinator og er ellers lett gjenkjennelig med sitt rolige ganglag og vinnende vesen. Respekt. 

 
Øystein Laugen (Store)

Denne røslige fyren kommer fra Ler, kjørte EPA-traktor og drømte allerede som 10-12 åring om amerikansk tohjuling. På midten av 90-tallet investerte han i en –83 Wide-Glide og fant etter hvert ut (med god hjelp fra Jarle) at medlemskap i SMC var et glimrende alternativ til tidligere rurale fritidssysler. Fikk helt fra starten av virkelig blod på tann når det gjelder å kjøre langt og mye på motorsykkel, og kan skilte med samme entusiasme og utferdstrang i dag som for 25 år siden. Etter lang og tro tjeneste ble Wide-Gliden bytta ut med en Softtail i –99. Denne ble både ombygd og flittig brukt fram til den ble solgt i 2015. I tillegg investerte han i en Elektra i 2013 og en stivrammechopper i 2015, begge disse er fortsatt i hans eie. I klubben er han en selvskreven byggeleder og bas når nye prosjekter skal planlegges og gjennomføres. Forfriskende nådeløs, men rettferdig slik en ekte byggeleder skal være. Videre er han sannsynligvis den ivrigste konsert/festivalgjengeren i Midt-norge og reiser land og strand i både inn- og utland for å nyte livemusikk fra ulike favorittband. Merk: Han rakk til og med å hilse på Lemmy før han takket for laget. Og alle som har svingt beger sammen denne bamsen fra Ler i ymse sammenhenger, vet at enhver fest kan både utvides og forlenges med x antall timer. Jobber som oppmåler i betongfaget hos Fellesforbundet og trives godt med sin kjære badestamp og innholdsrike vinylsamling på Ler. Og med dette utsagnet bør jo det motsatte kjønn snart våkne og kjenne sin besøkelsestid; Jepp, det finnes faktisk single Sprengstartgutter. Respekt. 

 
 
 


Kopirett © 2020 Sprengstart Mc. Alle rettigheter reservert.
Webløsningen ble levert av ComputerLab Ltd.
Webløsningen ble levert av Sircon Norge AS.