Kom skrensende inn i klubben på en Kawa Z650 i 1983. Pr i dag er han Sjuende far i huset, har vært med lengst av oss alle og er “The Grand Old Man” i Sprengstart MC. Hyperaktiv i de gamle klubblokalene på Hyttfossen, uforskammet sjarmerende og har aldri sagt nei til en jomfru i nød. Han var i tillegg en av ildsjelene for å satse på nytt i Nideng og er fremdeles et aktivt medlem i klubben. Rista av seg anglofilien (kjørte Triumph) i flytteprosessen mellom Hyttfossen/Nideng. Lever som en ekte biker, nemlig på vegen - både på to og 18 hjul. Han er eier og driver av Ramlo transport, og har sannsynligvis tilbakelagt et sjusifret antall mil på norsk asfalt. Hedret dessuten en avdød kompis ved å kjøpe og blåse nytt liv i kjøretøyet til vedkommende. Respekt.

Gammelt sitat fra Jarle: “Ble dratt inn i eksosen helt uten å skjønne hvorfor.” Nest eldste medlem i klubben, har i likhet med eldstemann vært igjennom en periode med både japansk og engelsk MC sånn helt i starten, men det gikk fort over. En spinnvill framtoning som ler lydløst og kan en rekke magiske triks som krever “absolut tysnad från publiken”. Starta chopperkarrieren i 86/87 med en Triumph Bonneville fra –69. Nytt chopperbygg stod ferdig i –91, denne gang med motor fra Carls Speedshop i California, hvilket har gitt han klokketro på at trimming av motor er et must. Har et hårete Hot Rod-prosjekt på gang der han skal dytte en Viper V10 motor inn i en Plymouth Business Coupe fra 1934 . Dette blir tøft! Kan også treffes etter vegen med en ZL1 med 580hk under panseret. Ivrig friluftsmann som jakter på ryper både med og uten halefjær i ulike jaktterreng i Midt-Norge.  Klubbens spydspiss mot offentlige etater, går alltid seirende ut i møte med paragrafrytteri og kommunalt sommel og rot. Utdannet elektriker som i årenes løp gikk med en boblende Grunder i magen, noe som resulterte at han pr i dag driver Trondheim Engineering. Respekt.

Heimdaling som hørte rykter om en fremadstormende motorsykkelklubb fra Klæbu etter å ha avtjent førstegangstjeneste i samme tropp som Stein Kåre i 85. Startet karrieren på Hyttfossen, bygde en tøff Honda-chopper og la vel egentlig lista der; det er kun chopper som gjelder, “alt annet er fremkomstmidler,” som han uttalte i beste sendetid på riksdekkende fjernsyn for noen år siden. I klubben har han innkassert prisen “Det gylne Brekkjern” for utrettelig innsats i rivingsfasen i alle klubbens prosjekter etter at vi flytta til Nideng. Intet prosjekt for stort eller for vanskelig så lenge man eier et kurant brekkjern. Egentlig en magisk fyr som er i stand til å få verktøy og bolter til å fly i sin retning uansett hvor disse måtte befinne seg. Og apropos magi; det er sannsynligvis svært få i Norge som har greid å trylle fram så mange og lekre chopperperler som Roger R. En skikkelig levemann og humørspreder med svart belte i sjuende DAN i de fleste sosiale disipliner (vorspiel, party og nachspiel). For tiden litt opptatt med å skape et lite hytteparadis i Rindalen med sin kjære Marit. Respekt.

Sindig og særdeles laid-back type som er oppvokst ved bredden av Selbusjøen i Klæbu. Kom ridende inn i klubben på japansk tohjuling, men tok til vettet og investerte i en FXR i 1988. Var en snartur innom en eller annen utdanningsinstitusjon, men kom tilbake for fullt i klubben da Harley-handelen var et faktum. Og denne FXR’en er fremdeles brukssykkelen hans, noe modifisert/oppgradert gjennom årene så klart. Sykkelen er, i likhet med eieren - en seig og udødelig jævel som ingen kjører fra – her er det tonnevis av dødsforakt og superstram wire som gjelder. Han var og er fremdeles en av ildsjelene i og rundt klubblokalene i Nideng. Hjelpsom altmuligmann med praktiske evner som sannsynligvis hadde fått selveste Reodor Felgen til å dytte skyggelua et par hakk bakover. Levende opptatt av tungrock fra gamle dager, dvs da begrepet tungrock var genuint og ikke nedsausa av hårspray og mascara. Har et noe langvarig Volvo PV-prosjekt på gang som vi alle er svært spente på å få se en resultatet av – blir helt sikkert “fette nais” når det ferdigstilles. Ellers har han alltid noen store eller små prosjekter som rusler og går, enten i klubben, på jobb hos Ramirent eller hjemme hos sin kjære Mona. Respekt

Sistemann med fartstid fra Hyttfossen og fortsatt et aktivt medlem i Nideng. Hårete fyr, som i likhet med mange andre, har litt fortid på asiatiske tohjulinger på midten av 80-tallet. Kjøpte en US-importert 1340 Super-Glide av et medlem i – 89, nappa av sylindrene og oppdaga at dette var en 1200. Litt lang nese der og da, men mye latter og fliring i ettertid. Denne sykkelen er fremdeles brukssykkelen hans og har vært gjenstand for en del modifiseringer/endringer i årenes løp. Supplerte med en 2000 mod Dyna Superglide som var kjekk å ha når avkommet ville øvelseskjøre til lett MC. Har også et par sesonger på en Ducati S4, men solgte denne da førerkortet var i faresonen. Tok et lite hvileskjær fra klubben i innspurten av masterstudiene ved NTNU, men kom tilbake med et smell og et smil. Lanserte en publikumsvennlig versjon av fotball og stiller med største selvfølge opp som korrupt dommerjævel når klubben arrangerer traktfotballturnering på sommertreffene, dette til tross for at han kan skilte med fotballfaglig analfabetisme og absolutt null ballfølelse. Musikalsk jævel som samla noen kompiser fra miljøet og lagde supergruppa “God & Brun”, som spiller for levende mennesker sånn av og til. Ellers en spenningssøkende elektriker med sans for shovelheads og digre bassanlegg. Jobber som geomatiker hos Bane NOR og lever og ånder i bylufta på Singsaker med sin kjære Gudrun. Respekt.

Etter å ha tilbragt kvalitetstid med en håndfull Sprengstartere i fri dressur gjennom ei fuktig Superrally-helg på Lillehammer i – 91, kom Arve seilende inn fra havgapet og inn i klubben på en mintgrønn og dønn strøken -53 FL . Han har – i likhet med mange andre -  innrømmet å ha kjørt litt japansk på 80-tallet, men dette ble fort tilgitt og glemt. Han ble straks en ildsjel og pådriver for økt dugnadsinnsats i klubben, noe som kom godt med da vi ganske nylig hadde annektert Nideng som nytt tilholdssted. Videre er han sannsynligvis den eneste av oss sullikene som evner å ha oversikt over klubbens økonomi, noe som har vist seg å være en klar fordel mht klubbens utallige byggeprosjekter. Men tilbake til syklene: Den mintgrønne FL’en ble for øvrig lakkert rød, kjørt en sesong til og solgt videre. Nå var det på tide å bygge chopper. Første bygg ble en snasen evo-chopper med fancy lakk. Denne ble kjørt et par sesonger og solgt til en lykkelig kjøper på nord-møre. Neste bygg fra Arve ble The Silver Shadow, et rått custombygg med diger motor og avtagbar sidevogn som rommer bagasje, tannkost og hans kjære Vibeke. Denne doningen ble også behørig omtalt i et MC-relatert tidsskrift da den stod ferdig. Pr i dag er sykkelbygg #4 (en strøken shovel-chopper) i daglig bruk, mens #5 er under oppføring. Dette blir spennende å følge med på - denne perfeksjonisten av en fyr slutter aldri å overraske mht detaljrikdom og utsøkt finish på syklene sine. Respekt.

I likhet med Arve, ble også denne fyren tiltrukket av høy begerføring og stor stemning i Sprengstart-leiren under Superrally på Lillehammer i –91. Som en kuriositet kan det nevnes at han solgte sin japanske tohjuling og investerte i en – 82 Elektra dagen før han satte kursen mot Lillehammer og Superrally med sin kjære Merete som passasjer. I årene som fulgte bidro faktisk denne sykkelen til økt kjernemuskulatur i beina på turkompiser og andre frivillige da den til tider kunne være litt humørsyk under oppstart. Han har fartet land og strand med fullastet sykkel og har et solid antall teltdøgn på samvittigheten. Etter millenniumskiftet var vi turkompisene blitt såpass sterke i beina at Elektraen kunne byttes ut med en –99 Night Train. Dette er fortsatt brukssykkelen hans, og har rullet en god del mil i løpet av de siste 20 årene. Frank kom inn i klubben med solid dugnadsånd og mengder med pågangsmot og fant naturligvis kjapt sin plass blant resten av menigheten. Han har også den noe uoversiktlige jobben med å sørge for at baren vår til enhver tid er etterfylt og fullt på høyde med de beste i utlandet. Og hadde vinmonopolet hatt for vane å sende takkekort til gode kunder, ville nok Frank ha mottatt et av disse. Jobber som Senior Software Engineer, pusser opp hus og kan påtreffes som engasjert fotballpappa med termos og paraply langs sidelinja på grus og gressbaner i Midt-Norge når avkommet spiller kamp. Respekt. 

I –93 ble han såpass nysgjerrig og fascinert av broderens (Arve) fritidssysler at han valgte å bli med i det gode selskap han og. Har litt fortid på en gammel Honda, men kjørte Milwaukee-produsert sykkel da han parkerte i Nideng for første gang. Han har forøvrig gjort sitt til at amerikansk motorsykkelproduksjon fortsatt holder hodet over vannet; Han begynte med en bobberinspirert shovel, gikk videre og bygde en godkjent evo 96” chopper med 5-trinnskasse, kjøpte en Sturgis, en Nighttrain, en Streetbob, en Softtail og en Widglide i sånn ca den rekkefølgen. I skrivende stund er et nytt chopperbygg under oppføring. Dette vil sannsynligvis rulle ut av verkstedet i løpet av våren -21. Eller -22. Årsaken til at ferdigstillelse av bygget er litt vagt, er at denne fyren har lett for å bli engasjert i andres prosjekter og svarer aldri nei når andre medlemmer trenger teknisk bistand av ymse slag. Da legges straks egne prosjekter til side uten videre diskusjon. Videre er han den eneste av oss som har tatt rekrutteringsproblematikken i motorsykkelmiljøet på alvor da han - i samarbeid med sin kjære Laila – fikk en sønn som pr i dag er  fullverdig medlem i klubben. Trives godt som hytteeier og myndig oppsynsmann på Gangåsvatnet, jobber som offshore logistikk/materialkoordinator og er ellers lett gjenkjennelig med sitt rolige ganglag og vinnende vesen. Respekt. 

Denne røslige fyren kommer fra Ler, kjørte EPA-traktor og drømte allerede som 10-12 åring om amerikansk tohjuling. På midten av 90-tallet investerte han i en –83 Wide-Glide og fant etter hvert ut (med god hjelp fra Jarle) at medlemskap i SMC var et glimrende alternativ til tidligere rurale fritidssysler. Fikk helt fra starten av virkelig blod på tann når det gjelder å kjøre langt og mye på motorsykkel, og kan skilte med samme entusiasme og utferdstrang i dag som for 25 år siden. Etter lang og tro tjeneste ble Wide-Gliden bytta ut med en Softtail i –99. Denne ble både ombygd og flittig brukt fram til den ble solgt i 2015. I tillegg investerte han i en Elektra i 2013 og en stivrammechopper i 2015, begge disse er fortsatt i hans eie. I klubben er han en selvskreven byggeleder og bas når nye prosjekter skal planlegges og gjennomføres. Forfriskende nådeløs, men rettferdig slik en ekte byggeleder skal være. Videre er han sannsynligvis den ivrigste konsert/festivalgjengeren i Midt-norge og reiser land og strand i både inn- og utland for å nyte livemusikk fra ulike favorittband. Merk: Han rakk til og med å hilse på Lemmy før han takket for laget. Og alle som har svingt beger sammen denne bamsen fra Ler i ymse sammenhenger, vet at enhver fest kan både utvides og forlenges med x antall timer. Jobber som oppmåler i betongfaget hos Fellesforbundet og trives godt med sin kjære badestamp og innholdsrike vinylsamling på Ler. Og med dette utsagnet bør jo det motsatte kjønn snart våkne og kjenne sin besøkelsestid; Jepp, det finnes faktisk single Sprengstartgutter. Respekt. 

En lun type som forlot en noe snobbete tilværelse til fordel for MC-miljøet på slutten av 90-tallet. Han var på jakt etter noe genuint og ekte og fant dette i SMC. Hoppa glatt over japsestadiet og gikk rett på amerikansk tohjuling. Valget falt på en –87 Heritage som har vært gjenstand for intet mindre enn fem forskjellige ombygninger i årenes løp og som fremdeles er i hans eie. Investerte på nytt i 2017, denne gang i en –08 Road Glide som har slukt et betydelig antall mil langs norske veger. Denne fyren er for øvrig temmelig uredd for endringer av alle slag og la kjapt om til en ny og mer lettstelt frisyre etter et noe ublidt møte med klubbens nyinnkjøpte gassgrill for noen år siden. Videre er han ansvarlig for mesteparten av tømring/snekkervirksomhet i klubben og tar heldigvis ledelsen når ufaglærte medlemmer får akutt trang til å knote med hammer og sag. Og til alle som frekventerer i baren vår med jevne mellomrom; det kan være verdt å legge merke til utsøkte detaljer og strøken finish i trearbeidet før tørsten tar overhånd. Steinar har faktisk konstruert og bygd denne baren i sin helhet. En fagmann av ypperste klasse mao. Rent yrkesmessig gjorde han en ganske radikal kursendring for noen år siden. Fremdeles trappesnekker når han er på land, men forlater fastlandet med jevne mellomrom og reiser offshore og trives godt i sin kjære heisekran hos Maersk Drilling. Og er man riktig heldig, kan man risikere å treffe denne asfalt-beduinen i en bar, i et telt eller langs vegen i vårt langstrakte land, alltid åpen for sosialt samvær og lygarhistorier. Respekt

Hyperaktiv krabat med oppjustert volumknott og et vanvittig pågangsmot uansett hva som måtte dukke opp. Etter 11 års medlemskap i en annen klubb, fikk han akutt behov for miljøskifte og valgte å banke på døra hos SMC på slutten av 90-tallet. Gikk inn med dugnadsånd på overdrive og er fremdeles en av de første som stiller når ting skal fikses, ordnes og tilrettelegges og bankes på plass i klubben. Starta tohjulakarrieren på en hvass Gilera 50 og gikk rett på HD når pungen (begge) ble store nok. Han har i likhet med mange andre i klubben bidratt til at gutta i Milwaukee har hatt relativt trygg og sikker arbeidsplass; starta med en 81- mod Lowrider som etter hvert ble gjenstand for en god del customiseringer før den ble solgt. Bladde seg videre gjennom H-D katalogen og kan skilte med å ha eid både en Nightrod og en Dyna Glide før han landa på en Breakout for fire år siden. Denne er for øvrig kraftig oppgradert og fremstår pr i dag som en av de fineste i Norge. Han har i tillegg et 103 kubikks chopperprosjekt på beddingen og dette bygget vil sannsynligvis møte asfalten om et år eller to. I likhet med unge Laugen, er også han en ivrig konsert - og festivaldeltaker som tilbakelegger en anselig mengde mil for å høre favorittene opptre live på ulike scener i inn -og utland. Og alle som har svingt beger med denne herren sitter garantert igjen med følelsen av å ha blitt kjent med en supersosial og seiglivet partyløve som ofte er i god nok form til å få med seg både rulletekst og bonustracks etter at festen har begynt å dabbe av. Yrkesmessig etterspurt og reiser land og strand for å heise på plass tunge ting som skal monteres i høyt og lavt når AS Norge bygger for fremtiden. Respekt. 

Etter aktiv deltagelse på mange av klubbens sosiale happenings på slutten av forrige århundre, ble han kraftig oppmuntret av skribenten til å kvitte seg med plastikkraketten og tre inn i de voksnes rekker. Tenkte seg om et par sekunder, kjøpte sin første HD og gikk all-in for medlemskap i klubben. Kronologisk oppramsing av kjøretøy som er/har vært i hans eie utgår med høye kneløft da tilmålt spalteplass blir litt marginal i så henseende. Men det kan jo nevnes at denne herren betaler et tosifret antall årsavgifter til fellesskapet. I klubben er han et lite unikum; medlemmer som plutselig trenger noe, ett eller annet, alt fra vaskemaskiner til dyser til super-E forgasser, vrakdeler fra romferja eller ny sparkstøtting, har lært at det er lurt å spørre Frode før man gir seg hen til finn.no. Han samler på mye og kaster aldri noe som er kjekt å ha. Han er en drivende god dugnadsgubbe og har mange års fartstid som håndverker. Hoppa av nevnte profesjon og jobber pr i dag – godhjerta som han er - med de desidert svakeste i samfunnet og gjør en prima jobb der. Men når det er sagt, bør det vel også nevnes at han har nok krutt i nevene til å slenge utrangerte motorblokker og kverulerende sleivkjefter i slak bue over stabburstaket om det trengs. Og både han og hans kjære Monica kan vise til ekstrem utholdenhet i sosiale sammenhenger både i klubben og der de to ferdes på to hjul rundt omkring og på kryss og tvers i Norge. Respekt.

Som om det ikke var tøft nok med en stk Steinar i klubben, fikk vi jaggu en til. Dobbelt så tøft mao. Denne figuren trengte litt miljøforandring etter 4 år i en annen klubb og landa med et halvhøyt smell i Nideng i 2001. Han innrømmer å ha fomla litt med en Yamaha i oppstarten av karrieren, men ble vel egentlig aldri noen stor organist av den grunn. Fant fort ut at HD var tingen, og har både en –86 Softtail, en –07 Street Bob og en –03 Fatboy på samvittigheten. Fungerer som ordensmann i klubben og er lite begeistret for slinger i valsen når det av og til og ganske ofte inntreffer at medlemmer i klubben har nedsatt ordens– og retningssans i kortere eller lengre perioder. Steinar setter pris på en saklig diskusjon, og har sterke meninger om mangt og meget. Og det er vel nettopp derfor favorittsitatet fra denne herren lyder slik: “D e d værste æ har hørt.” For noen år siden tok han sats for alvor og konvertere til nord-trønder. Han flyttet til Stjørdal med sin kjære Tina, men våknet opp etter noen netter som vanlig Trønder igjen etter at fylkessammenslåinga var et faktum. Videre er han – som alle oss andre – glad i å pakke på sykkelen og utforske vegnettet i inn- og utland og trives godt rundt et leirbål med sterkt krydret kaffe og lyging på høyt nivå. Jobber som avdelingsleder ved teknisk drift hos Sandvik Teeness AS. Han har faktisk hatt samme arbeidsplass i 25 år og trives godt med det. Respekt. 

For ca 15 år siden bestemte Nisse seg for å si farvel til rollen som scenetekniker med absolutt null fritid til fordel for en noe sunnere og friere tilværelse i SMC. Han skled sakte ned bakken og inn på gårdsplassen i Nideng på en ombygd Softtail fra –87. I ettertid han vært eier av følgende tohjulinger:  Roadking - 00 , Nighttrain -01 og en  Dyna Sport – 99 . Disse har vandret videre og han sitter pr i dag med en – 89 stivrammechopper, en –93 Heritage og et shovelbygg fra – 82. Doningene får alle en solid porsjon TLC av Nissen vår, både sommer og vinter. Mest kjente sitat fra denne herren lyder slik: “Rund er også en form.” Og da er det jo lett å konkludere med at denne mannen er i form – i kjempeform faktisk. I klubben er det han – og kun han –som sørger for at vi til enhver tid har liveband som flerrer skinnet av kaldgrauten og skaper stemning i Nideng. Skribenten vet ikke om det er belegg for følgende påstand, men anser det som svært sannsynlig at bandmanagement/impresario ofte blir liggende i fosterstilling med en innstendig bønn om sedativer etter endt forhandlingsrunde med Nisse ang honorar og div snodige raidere til utøvende artister. Nytt sitat; “Så lenge det er billig nok, er det bra”. Han er såpass knallhard i forhandlinger at selveste Josef Stalin vil fremstå som en noe tafatt førstereisgutt på fergesambandet Flakk-Rørvik til sammenligning. Men når det er sagt, Nisse har et hjerte av gull som banker for Charlott og Connie, og er levende opptatt av at ting skal gå rett for seg. Og det er vel mye av grunnen til at han pr i dag jobber som SHA- og seriøsitetsrådgiver hos Advansia. Respekt.

“Kom til onkel på krypende knær, kom til onkel som kler seg i lær,” sang Jarle til nevøen sin for noen år siden. Og Magnus kom. På motorsykkel. Heldigvis. Ei blidspent humørkule av en fyr som fant ut at SMC var en ok arena å entre for å oppnå voksenstatus. Gjorde unna et par barnesykdommer på en KTM 530 og en Kawa z750 før han kjøpte drømmesykkelen, en Buell XB12 og fikk dermed en plass ved voksenbordet i Nideng. Rasa fra seg i to år på Buell’n  før han solgte denne og investerte i en 2010 modell Dyna Street Bob som pr i dag er brukssykkelen hans. Han er for øvrig født så sent som i  1988 og er dermed første nykommer som med sin unge alder har bidratt til at den noe stigende gjennomsnittsalderen i Sprengstart MC gikk på sin første smell. I klubben er han både plenumsvalgt og selvutnevnt sjefsrørlegger siden han er den eneste av oss som kan skilte med rørleggersprekk og fagbrev i dette mystiske yrket. Og etter mye og til dels tvilsom hobbyvirksomhet fra gamle medlemmer på rørleggersida gjennom årene, fikk klubben endelig en etterlengtet og stabil tilførsel av varmt, kaldt og lunkent vann med forskriftsmessig vanntrykk etter at Magnus skjøv ufaglærte medlemmer til side og tok ansvaret selv. Han tok et noe uventet og spenstig valg for noen år siden og valgte å søke politisk asyl på Fosen-halvøya, nærmere bestemt i Ørland kommune. Et modig trekk vil mange si, med tanke på solide innslag av opp-nedkors og avgudsdyrkelse blant de fastboende. Men Magnus ser ikke mørkt på noe, og bygde hus og hjem på Ørland sammen sin kjære Julie og to smårollinger. Jobber og virker pr i dag som Ørlandets sannsynligvis blideste rørlegger og trives godt i håndverksbransjen. Respekt.

En ekte Ila-ramp som rulla ned kneika hos SMC for første gang i 2009 på en Cross Bones. Og for uinnvidde; Ila er en bydel i Trondheim og må ikke forveksles med Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum. (red.anm.) Uansett, Paul kom til oss med en litt annerledes vest og lang hestehale. Ble kvitt begge deler i en viss fart da både klubben og han innså at han hørte hjemme i Nideng. Har eid følgende tohjulinger: FXB Sturgis, Cross Bones, Street Glide, Road Glide,  “Gammelchopperen” Softail Custom, og en Electra Glide. Pr i dag kan han skilte med en rå og godkjent Shovel-chopper som fungerer som brukssykkelen hans. Han har i tillegg en masterplan på neste chopper-bygg, så dette kan bli spennende å følge med på. I klubben er han han en humørspreder og hyperivrig dugnadsdeltaker. Han har dessuten fortid som vektløfter og er levende opptatt av ølbrygging og tilberedning av god mat, derav den robuste framtoningen. Lett gjenkjennelig i sosiale sammenhenger som en sigarrøykende og smilende figur med snodige hatter. I sober tilstand liker denne herren å kjøre langt på motorsykkel. Svært langt. Og mye. Han har tilbakelagt et astronomisk antall mil på både norsk og europeisk asfalt i løpet av de siste årene. Og i likhet med et annet medlem i klubben fikk også Paul innvilget asyl og kunne melde flytting til Nord-trønderlag for noen år siden. Men nordtrønder-statusen ble inndratt og makulert etter at nord- og sørfylket valgte å fusjonere. Han ble normal trønder igjen mao. Jobber pr i dag som fagarbeider i produksjonsteknikkfaget hos Teeness, og har i tillegg et kokkefagbrev i baklomma. Respekt.

“Du finner meg i fjellene” er tittelen på ei ganske kjent bok av Forrest Carter. Sprengstart MC har vel aldri funnet noe eller noen høyt til fjells. Men en langhåra biker fra det alpine landskapet rundt Oppdal fant SMC isteden. Og etter noen runder med krydret kaffe i Nideng ble det avgjort at den allerede etablerte bikerkarrieren hans kunne fortsette ca 405 høydemeter nærmere havoverflata, nærmere bestemt i Nidengvegen 97. Han kan vel trygt kalles det fjerneste medlemmet i klubben. Målt i kilometer, vel å merke. Fikk sin første føling med motoriserte tohjulinger allerede i seksårsalderen, kjøpte en Corvette med Comet-sats som 13-åring, gikk videre til lett motorsykkel og lånte chopperen (Ariel 350 fra 1943) til broder Murte da tunglappen var i boks. Det lokale biltilsynet var ikke akkurat fra seg av begeistring over lånechopperen, så John investerte –85 Soft Tail i 1987, solgte denne til fordel for en –78 shovelchopper i 1993, solgte denne og gikk for en F16 fra Verdal, investerte videre i en  -05 Ultra Classic som pr i dag er brukssykkelen hans. I tillegg skrur han fremdeles på broderens andre chopper sånn for å ha noe å henge fingrene i. Yrkesmessig er John en skikkelig “Jack of all trades.” Begynte som kranfører hos Hydro på Sunndalsøra, har jobba som parabolkonsulent ved møbelsenteret på Oppdal, klatra videre med offshore tilkomstteknikk hos Racon, har vært innom truckkjøring i tunnelbransjen, kjørte lastebil og drev med langtransport i noen år. Pr i dag jobber han som snekker og er en nevenyttig figur i klubben. Lever og ånder i fjellufta på Oppdal med sin kjære Åse. Respekt.

Etter mange og til dels fuktige år med kun en Roger i klubben, fant vi ut at det var på tide med en Roger til. Roger L tok utfordringen på strak arm og fikk etter hvert både verkstedplass og egen stol ved voksenbordet i 2015. Han bidro i samme slengen til at gjennomsnittsalderen i klubben gikk noe ned. Et lite tilbakeblikk: Investerte i sin første tohjuling som 15-åring - en Yamaha 50ccm som på mystisk vis var fisket opp av Leirelva ifølge selgeren. Det gikk noen år før han omsider kjørte opp til tung MC og peila seg inn i retning Klæbu. Men når det først var gjort var det ingen veg tilbake. Kom inn i klubben på en 2000 mod Super Glide, gikk videre med en Custom-Speed chopper, derifra til en Night Rod, og har pr i dag en grønn chopper som #1. Klubben fant fort ut at denne figuren er strukturert nok til å føre møtereferater og innkallinger i pennen da han disponerer egen EDB-maskin med både autokorrektur og rettetast. Han er egentlig en ganske stillfaren og rolig type, men kommer av og til med overraskende slagferdige og underfundige replikker/kommentarer til både klubbens og rikets tilstand. Utdannet elektriker og tar gjerne i et tak når el-anlegget i klubben trenger litt TLC. Bestemte seg imidlertid for å legge vekk avbiter og skrujern til fordel for en mastergrad i Fag- og yrkesdidatikk og jobber pr i dag som Lektor I med tilleggsutdanning ved Heimdal VGS og er i tillegg faglig leder hos OneCo AS. Fikk et fornuftighetsanfall for et par år siden og bosatte seg i Klæbu med sin kjære Cathrine og ungeflokken. Og i skrivende stund (26.03.22) har Roger fridd, fått ja og tatt med Cathrine til alters. Klubben gratulerer. Respekt. 

Denne høyreiste figuren er faktisk den eneste av oss som kan skilte med å være født inn i klubben. Han har nemlig trasket og trødd verkstedgolvet helt siden han knakk koden med oppreist gange som to-åring. Slående lik sitt kjødelige opphav, rolig og avbalansert, og dessuten en blidspent sjarmør som sørger for at villfarne jomfruer og ikke-jomfruer finner seg til rette hos oss. Han ble medlem i 2018 og har mye  av skylda for at den mye omtalte og stigende snittalderen i klubben har gått på en solid smell. Begynte tohjulakarrieren på en –03 Sportster, gikk videre til en –07 Dyna Streetbob og har foreløpig endt opp med en –89 FXR som får mye pleie og omsorg. Er dessuten Road Capt i klubben og loser retningsblinde og desorienterte medlemmer trygt fram når klubben er på tur. Han er også flink til å samle oss til turkjøring på vanlige ukedager for å tigge kaffe og vafler hos omkringliggende klubber. Christian er også en drivende god dugnadsgubbe og sørger for at gårdsplass, verkstedgolv og plen nesten alltid er i presentabel stand. Jobber for tiden som lager/transportkoordinator hos Tore Ligaard og trives godt med det. Bosatte seg i en ungkarsleilighet ved Flatåsen og tar gjerne imot besøk av stuerene representanter fra det motsatte kjønn. Kort sagt, en super gubbe som har fått biker-tilværelsen inn med morsmelka. Respekt.