Historien

Sprengstart MC

Omtrent to mil sørøst for Trondheim finner vi Klæbu, ei idyllisk bygd med ca. 6000 innbyggere, utvidet kulturtilbud og rikelig med muligheter for jakt, fiske og friluftsliv. Fra gammelt av er bygda mest kjent for Hallsetheimen, en sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede. Dette var forøvrig en av de største arbeidsplassene. Foruten denne institusjonen vil man i tillegg finne betydelige innslag av landbasert primærnæring. Man befinner seg m.a.o. på landet. Livet i bygda har alltid gått sin vante gang, stort sett forskånet for gjennomgripende forandringer og radikale hendelser. Men ting skulle endre seg......

I Klæbu fantes nemlig en gruppe unge og fremadstormende menn, som med nød og neppe unngikk idrettens klamme grep. Sport og spill hadde - uten å sette idretten i negativt lys - et solid balletak på den oppvoksende generasjon i bygda. Men blandt disse ovenfornevnte unge menn var det motorsykkel og mekanisk interesse som gjaldt. Og etter ei særdeles langvarig og fuktig nyttårsfeiring 82/83, ble ideen om Sprengstart MC både unnfanget og født. Ubegrenset pågangsmot og mengder med privat initiativ resulterte raskt i klubbens første tilholdssted, et privateid og falleferdig spøkelseshus ved Hyttfossen i Klæbu. Hammer og sag ble tatt i bruk og forholdene ble lagt til rette for å drive motorsykkelklubb. Verksted, bar og medlemsrom kom raskt på plass, og huset ble flittig brukt både til hverdags og fest. Standarden på disse omgivelsene kan best beskrives som ”shabby men funksjonelt”, men trivsel og samhold veide opp for dette – med god margin. Ønsket om egne og bedre lokaler var allikevel både konstant og brennende, og etter at et medlem i øvre vektklasse braste gjennom golvet fra 2. til 1.etg, ble det en ny giv i jakten på et nytt tilholdssted. Nå var det på tide å tenke nytt.

(I billedlinken på sidene våre ligger en serie bilder fra klubbens spede barndom. Se "Hyttfossen, 80 - tallet")

     

NIDENG 1990

Resultatet av denne jakta ble Nideng, ei elegant og uforstyrret tomt med skog på alle kanter. Klubben gikk til innkjøp av 15 Moelvenbrakker som ble montert og tatt i bruk som verksted. Kommunal velvilje resulterte også i at trønderlåna på eiendommen kunne restaureres og tas i bruk til forskjellige sosiale aktiviteter. Utbygging/forbedring av lokalene har forøvrig foregått mer eller mindre kontinuerlig, og det siste tilskuddet i den totale bygningsmassen stod ferdig i 2000. Status pr. i dag er et ganske komplett og lettdrevet klubbhus med de fasiliteter man egentlig bør ha etter hvert som kravet om komfort øker proporsjonalt med alder.

 

Løp og kjøp

En naturlig konsekvens av at Nidenga tok form som et velegnet sted for SMC, var at trangen til å eie både tomt og bygningsmasse meldte seg med full tyngde litt etter milleniumsskiftet. Og i samme øyeblikk som denne ideen ble lansert, forsvant også den omtalte kommunale velviljen som ved et trylleslag. Dialogen mellom klubb og offentlig forvaltning gikk inn i en noe mer anstrengt fase. Et sitat fra daværende eiendomssjef i kommunen under en befaring i klubben understreker nettopp denne påstanden. Vedkommende lirte nemlig av seg følgende frase for å beskrive klubben og dens representanter i denne saken: ”Dere er noen fordømte nisser.” Opphavsmannen bak dette sitatet tok i tillegg mål av seg til å få lagt ned klubben ved å henvise til ulike lover og regler. Men med litt bistand fra advokat kom det snart for en dag at den ivrige tjenestemannen var for lettvekter å regne, både faglig og juridisk. Mange vil sannsynligvis beskrive vedkommende som en inkompetent fjonskalle. I ettertid har det kommet oss for øret at denne "don Quijote" fra teknisk etat har tusla stille og rolig ut bakdøra med halen mellom beina, muligens for å jakte på andre og kanskje litt enklere vindmøller. Men dragkampen fortsatte, og etter ca. 6 år med mye frem og tilbake, kunne SMC endelig signere kjøpekontrakten i 2007. Nidenga er VÅR!!!

 (Kommer bilder her og. Se "Nideng prosjekt")

MEDLEMMER

Medlemsmassen i SMC har – i likhet med medlemsmassen i de fleste andre klubber – variert litt oppgjennom alle disse årene. Noen har kommet for å bli, andre har lagt vesten på hylla, mens enkelte har ”vært innom” i kortere eller lengre perioder. Etablerte bikere som har vært klare for litt miljøforandringer har også banka på døra hos SMC. Hovedtrenden viser faktisk en ganske positiv utvikling fra 90 – tallet og frem til d.d. For å illustrere spennvidde og kontinuitet i har vi valgt å legge ut en grafisk fremstilling over den enkeltes fartstid som fullverdig medlem i klubben. Diagrammet gir en brukbar oversikt over tilsig av medlemmer i SMC. (Klikk for stort bilde under)  Bilde av hvert enkelt medlem finner man under medlemslinken på forsida.

 

KLUBBEN OG SYKLENE

Klubben består pr. i dag av 17 medlemmer. Felles for disse er en glødende interesse for bygging, ombygging, vedlikehold og sist men ikke minst, bruk av amerikansk motorsykkel. Sprengstartsykler er kjent for å gjøre ubeskjedne og kraftige innhogg på premiebordene ved forskjellige utstillingsarrangementer, og en god del av syklene har dessuten blitt presentert i forskjellige andre forum gjennom tidene. Klubben er også representert i både hillclimb og i lokale dragracestevner. Turer og treffkjøring er også en aktivitet som bedrives i stor stil. Det er ikke nok at syklene ser bra ut, de funker også.

SPRENGSTART??????????????

Som en liten avslutning er det vel kanskje på tide med en aldri så liten forklaring på klubbnavnet. I klubbens spede barndom må det sies at standarden på tohjulingene ikke var helt i henhold til verken kjøretøyforskrifter eller fabrikantenes intensjoner om brukervennlighet. Og når det kun er ei bittelita branntomt igjen der startknappen en gang var, og kicken ligger igjen i ei grøft mellom Dombås-Klæbu, er det som kjent bare en metode igjen for å starte en motorsykkel............

 

 

 

(Reportasje BJ 2006)

Treff 2006

For 9. år på rad arrangerte Sprengstart MC treff i begynnelsen av august, nærmere bestemt fra 03.08.-06.08.  Arrangementet har etter hvert utviklet seg til å bli et av de største bikertreffene i trønderlagsregionen med i overkant av 300 deltakere i år. Værforhold, treffinnhold, deltakere, og musikk har naturligvis vært svært variable faktorer i årenes løp, men fellesnevneren for samtlige av treffene kan kort og godt beskrives med en trivselsfaktor på 11, -minst. (Disse opplysningene er naturligvis innhentet fra sikre kilder med moderat promille). Som nevnt innledningsvis, var dette altså det 9. treffet i rekka. I denne reportasjen vil vi myse litt nærmere på de ulike delene av treffet, dels på grunn av akutt behov for oppmerksomhet, dels for å bidra til å opprettholde den kollektive hukommelsen innad i klubben. Og utad, for den saks skyld.

Charity Run

Dette er en tradisjon som har fulgt treffarrangementet de siste 5 årene. Kort fortalt går CR ut på å betale en kontingent, cruise i flokk og følge bestemt rute, for til slutt å ende opp på torget i Trondheim. Her foretas utdeling av premier fra våre sponsorer, og en høytidelig overrekkelse av overskudd og inntekt fra CR til en veldedig organisasjon. Også i år falt valget på Frelsesarmeen, noe som ble svært godt mottatt blant disse uniformerte velgjørerne. Nytt av året er imidlertid at CR gikk av stabelen på torsdagen. I den forbindelse knyttet det seg naturligvis en god del spenning til arrangementet med tanke på oppslutningen, men dette skulle vise seg å være helt ubegrunnet. Status i år var i overkant av 160 motorsykler. Primus motor for CR, Jarle , hadde i år som i fjor fått i stand en avtale med Olavsfestdagene som blant annet gav CR- deltakere fri inngang på kveldens konsert med sitat: en umusikalsk tater fra Namsos (Bjørn Afzelius). Altså Åge Aleksandersen. Videre glimret som vanlig pressens representanter med sitt fravær. Artikkelforfatteren finner det forresten ganske besynderlig at forkortelsen MC kun har nyhetenes interesse når fortegnet er negativt.

 

Sport og spill

Lørdag ettermiddag var det duket for ymse sportsaktiviteter. Traktfotballturnering har sneket seg med som et fast innslag på treffet. Her spilles det fotball etter beste evne med tunellsyn og hørselsvern (ved rått spill). Regler og bestemmelser i dette spillet vedtas/endres/tilpasses av dommeren, som for øvrig er en av få som kan påberope seg fotballfaglig analfabetisme. Videre ble det for første gang lansert en noe mer horisontal form for bungeejump med god hjelp fra gutta i Fomle MC. I og med at dette var en prøvegren i år, ble det ikke utropt vinnere i denne konkurransen. Klubben regner med å ha et noe mer strukturert rangeringssystem neste år, så det anbefales å møte opp i god tid for påmelding og muligens omkledning, - dette ble etter hvert en ganske våt seanse. Både fotballspillere og strikkfantaster fikk forresten utmerket drahjelp/moralsk støtte av et titalls høylydte duskedamer som stod oppstilt på venstre langside.

 

Musikken

Tradisjon tro, ble de musikkansvarlige hodene i klubben lagt i bløt for å skaffe til veie trubadurer av ulik karakter. Etter nidtidig arbeid og utstrakt mobilbruk var lista omsider klar. Skuffelsen var imidlertid stor da et av de annonserte innslagene (Highland Glory) fikk vondt i håret og måtte trekke seg i siste liten. Fredagskvelden ble til slutt rodd i land av et par gitarkamerater med uryddig ganglag og stort pågangsmot (Pub Te Pub). På lørdag sto Per Borten (ex Cadillac) på utescenen med sitt siste bandprosjekt, Moving Ooz. Dette bandet leverte varene så til de grader at det var vanskelig å gi slipp på dem. Neste band ute var Nullskattesnylterne. Også denne gjengen kom i fra det med æren i behold og vel så det. På innescenen var det duket for en progressiv opplevelse av dimensjoner. Her var det bandet Feet Punk som skulle i ilden. "Å flerre skinnet av vassgrauten" er vel kanskje den mest dekkende beskrivelsen av dette bandet. Høyoktan punk på overdrive reiv det gule ut av ørene på de fleste tilhørerne, - fyttegrisen så gøy! Faktisk så gøy at vår alles kjære Roger R. fra arrangørklubben bestemte seg for å gi begrepet stagediving en helt ny mening. Istedenfor et kontrollert svalestup fra scenekanten tok nevnte figur rennfart fra baren og stupte OPPÅ scenen. Det oppstod et sant kaos av armer og bein, cymbaler og stativer i ca. et halvt minutt, men både utstyr og stagediver ble raskt reist opp i vertikal stilling igjen, og alle var like blide. 

 

Gjeve priser.

Sprengstart MC har, i likhet med andre klubber, gjort det til vane å dele ut forskjellige priser til treffdeltakere som på en eller annen måte utmerker seg i løpet av helga. Lengst kjørte i år gikk til Kjell fra Legacy Vets. Sleipner MC (med hjelp av en stk. member fra Rattlesnake MC) vant finalen i traktfotball og innkasserte med stor iver den heimesnekra pokalen. Videre ble det nedsatt en uhildet jury viss oppgave var å finne en verdig kandidat til "mest hørte"- prisen. Her hadde juryen en vanskelig oppgave med mange utmerkede kandidater. Striden stod til slutt imellom en ubeskjeden kvinnelig treffdeltaker i fri amorøs utfoldelse i et av teltene lørdag morgen og en ellers så stillfaren og beskjeden romsdaling ved navn Vidar. Sistnevnte ble for øvrig utropt som vinner pga at førstnevnte muligens ikke ønsket oppmerksomhet i forbindelse med lørdagsnummeret.

 

Til slutt

Et vellykket treff med mange og ulike innslag, kaldt øl, rock`n roll, blide og trivelige folk, og sist men ikke minst, værguder som la godsida til fra torsdag til søndag. Så om man er i beit for tidsfordriv sånn i begynnelsen av august neste år, vil vi oppfordre både nye og gamle treffdeltakere til å sette kursen mot Trønderlag og Sprengstart MC.  Det er tross alt treffdeltakerne som til syvende og sist skaper den gode atmosfæren og den fandenivoldske stemninga på treffet vårt. See`ya 2007. 

 

           

 
Kopirett © 2017 Sprengstart Mc. Alle rettigheter reservert.
Webløsningen ble levert av ComputerLab Ltd.
Webløsningen ble levert av Sircon Norge AS.